Jeg vet ikke om TID noen gang har spilt så liten rolle som rett etter en fødsel. Dette lille, nydelige nurket - det tar pusten fra deg, det oppsluker deg, du kan ligge hele natta og bare SE på at den lille sover. Andre Bjerke skriver så utrolig vakkert i sitt dikt - og dermed blir dette bildet (med hans tekst) mitt bidrag til mandagstemaet TIDLØS:
Det største mysterium er ikke mer enn det
at en ørliten kropp er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker til himlen går opp.
Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill.
Når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til
~Andrè Bjerke~
at en ørliten kropp er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker til himlen går opp.
Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill.
Når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til
~Andrè Bjerke~
3 kommentarer:
Nydelig tolkning og det er ikke fritt for at man blir litt verpesyk av slike bilder:)
Men det toget er desserre kjørt, så nå får man vente på barnebarna!
Så nydelig! Ingenting kan være vakrere enn dette!
-Margit-
Härlig tolkning. Ända sedan den första människan funnits på jorden har det fötts barn och varje gång ett barn föds står nog tiden stilla, åtminstone en liten stund, för mor och barn.
Legg inn en kommentar